Forever Young – Kampbart

Sist oppdatert: 26. juli 2018 kl. 01:07

Det var 6. Juni og Kampbart fylte åtte år! Hadde det ikke vært for et litt grått vær hadde nok hver en bart kommet kledd i sitt peneste lendetøy. Men som om ikke bursdag var nok, så skulle det spilles kamp i tillegg!

Rett før kampstart var det et underlig tomrom på Eberg. Det var noe som manglet som alltid hadde vært med oss. Det var ikke snakk om Eiriks fantastiske zidane-finte, for den hadde vi ikke sett på lenge, og det var heller ikke strømpene til Åsmund, for de er det ingen som egentlig vil finne. Nei, det var den alltid positive og blide Øystein som manglet. Som en trofast Bjørn Hansen har han alltid troppet opp på kamp i regn og blest. Han har trosset lungeinfarkt og forstuede tarmtotter og alltid spilt minst de krevde to minutter for å få registrert kampspill. Og i dag var han altså ikke der. 85 kamper på rad i start-7’eren er det få som gjør opp igjen!

Selv om også andre faste spillere som Arne Martin og Alex K meldte forfall fikk vi gode erstattere i Hans og Addi. Førstnevnte markerte seg allerede fra første spark på ballen i offisiell kampsammenheng, med et skudd som hadde fortjent en bedre skjebne.

Det har vært mye snakk i pressen om hvilken oppstilling Kampbart bør satse på. Denne gangen ble det bestemt å gå for 2-3-1 allerede fra start, og kanskje var det dette som gjorde at kampen ble bedre enn de tre foregående. Kampbart markerte seg iallfall rett ut fra avspark og hadde flere sjanser før Forever Young fikk summet seg. 0 – 1 kom etter at Åsmund fikk ballen helt på venstrekanten av 10-metern, og kald som flytende nitrogen dro av en forsvarspiller og la lett 45 ut til Fetteren. Fetteren på sin side hadde allerede hatt god tid til å fininnstille siktet, og traff på milimeteren der han hadde sett for seg å sette ballen. Denne påstanden er det ingen som har noen grunn til å betvile. Som kjent er Fetterns ord lov.

Dessverre gikk det ikke kjempelenge før det ble utligning, da spissen utnyttet dårlig press fra vårt forsvar og plasserte ballen utagbart for Tor. Like etter hadde Tor en megaredning da samme spiss fikk all verdens tid utenfor 10-metern. Full strekk og tigersprang er riktig uttrykk å bruke her. Dette kom i en periode hvor Kampbart la seg litt mer bakpå og ikke skapte like mye framover.

Andre omgang utviklet seg til å bli god gammeldags kniving. Det bølget fram og tilbake med flere store sjanser på begge lag, riktignok med en overtall av sjanser i Kampbarts favør. Gøran fikk nesten med seg ballen utallige ganger, og det var flere skudd som gikk i flukt med målstreken. Til slutt var det Kampbart som fikk hull på byllen. Et angrep fra Forever Young ble avverget av oss, og Håvard slo en relativt nydelig pasning fra vår 10-meter og helt opp til Addi som stormet i angrep. Alene med keeper gjorde han ingen feil og et fortjent mål var et faktum.

Alle vet hvor fort glede kan snu til tragedie, og like etter 1 – 2 var det nettopp dette som holdt på å skje. Eirik Ask la en krysspasning som gikk Stensås en høy gang. Midtbanen til Forever Young plukket den ned og fikk mye tid til å legge an. Da var det duket for nok en matchredning av Tor, og Eirik ble spart for skammen. Han gjorde det godt igjen like etter ved å spille fri Fettern på venstrekanten. Et hardt innlegg ble vanskelig å ta for keeperen som resignert måtte se ballen gå i mål. Åsmund var gentleman og observerte ballen krysse mållinja. Fair play-prisen der altså.

Derfra og inn sikret vi bare seieren, og det var med lettelse vi kunne hanke inn de første poengene på lang tid. Grunnen til at det gikk som det gikk var rett og slett stå-på-vilje. Vi løp mye og godt slik at midtbanen alltid hadde pasningsmuligheter. Til tider var vi litt uvenner med spretten og kan fortsatt være enda mer presise med pasningene.