Kamprapport: Kampbart – Nerasgutta

Sist oppdatert: 10. oktober 2024 kl. 15:11

Dyvåt og trist bartefinale

Sesongavslutningen sto for døren, og også i år hadde bartene alt å spille for fram til siste fløyte. Årets merkelige serieoppsett førte til en situasjon der våre venner kunne tangere rekorden med tredjeplass, eller havne nederst av de gjenværende lagene. Det burde være motivasjon nok til å prestere store ting mot Nerasgutta – et lag Kampbart hadde slått greit før sommerpausen…

Klok av skade (bokstavelig talt) stilte bartene denne gang med tre innbyttere, og observerte at mostander nøyde seg med kun førstesjueren. Her lå det en potensiell fordel! På tribunen kunne Gøran skilte med sterk støtte fra familien, mens skadde/pensjonerte legender som Hans, Gud og Bonzo også meldte sin ankomst. Gjengen fra Neras var en fin miks av rutine og talent, der tidligere storscorer hos Ranheim, Robert Stene, for anledningen ble observert på stopperplass. De startet imidlertid svært så forsiktig med lavt press og rolig tempo og inviterte bartene til å diktere kampen. Den sjansen grep vi sånn nogenlunde, og det var mange fine tilløp og småfikst spill å spore. Å skape store sjanser viste seg utfordrende mot en godt organisert motstander, og det måtte et mønsterangrep til for å få hull på byllen. Kim ble frispilt i midten og vektet en lekker pasning ut til Gøran på venstre. Han skar inn og chippet ballen fordi keeper, der Håkon L fikk siste berøring før den passerte linja. Etter en lovende start jevnet kampen seg ut. Det var nok en miks av at Neras våknet litt og viste prov på ferdighetene sine, samt at Kampbart sluknet litt uforklarlig og ikke maktet å holde intensiteten oppe. Verre ble det da feilpasninger og brudd bakerst forærte motstander tre relativt kjappe mål mot slutten av omgangen. Dette føltes surt og unødvendig etter det gode fundamentet som var blitt lagt. Likevel var det alle muligheter til å snu dette i andreomgangen…

I pausen ble det besluttet å gå over til mann og mann (tror jeg? alle var kanskje ikke ombord?) og utnytte tallmessig overlegenhet og løpsstyrke. Dette gjorde seg dessverre aldri gjeldende. Neras hadde spart på kruttet, og de var godt nok trente til å stå kampen ut med sju mann. De gjennomførte heller keeperbytter når noen trengte ekstra hvile, og irriterende nok var alle de som prøvde seg mellom stengene mer enn gode nok. Kampbart fikk 1-4 i fleisen tidlig, men kort tid etter fikk vi servert nok en lekker scoring fra de rød-svarte. Det var Espen M som klinket en krempasning opp fra egen back og fant Kim Daniel på kloss hold ved bakstolpen. Han satte ballen elegant i lengste på volley, og feiret med et forsiktig smil etter oppfordring fra Håvard som ønsket bidrag til ‘årets feiring’-kåringen. Derfra og ut ble det dessverre lite å skrive hjem om. Nerasgutta var for effektive og ballsikre, og ga seg ikke før det sto 2-7 på tavla. Kampbart hadde også sine sjanser, men den tredje og kanskje beste keeperen dro fram noen benparader av en annen verden. I tillegg traff Gøran alene metallet tre ganger i løpet av kampen! Laget skal ha honnør for god flyt i byttingen, som er det mest positive jeg kan finne på å si om andreomgangen! Regnet tiltok utover kampen, og et tidlig tussmørke begynte å senke seg over Eberg. Da var det like greit å sette sluttstrek for sesongen 2024, som om ikke annet viste at bartene fortsatt henger med sånn dugelig bra i førstedivisjon. Hva man skal foreta seg neste år blir nok behørig diskutert på treningsleiren, spesielt etter en rotete organisert sesong slik denne har blitt. Det eneste som er sikkert er at Kampbart består, og kommer til å vise mot og gi alderen inn også i 2025!